loading...


Foto: Joanna Venditti

Er det ikke fantastisk hva menneskekroppen kan gjøre? Ellerr enda bedre; hva kvinnekroppen kan gjøre? Jeg har født fire barn, inkludert tvillinger, over fire år. Jepp, kroppen min gjorde det! 

I er våre yngste, Mia og Everly, syv måneder gamle og jeg prøver å stå opp hver eneste morgen for å trene før de andre står opp. De fleste dagene lykkes jeg og jeg begynner faktisk å se kroppen jeg hadde før fødslene komme tilbake. Men den har vært gjennom en krig. 

Siden jeg var ung har jeg slitt med vekten min, og alltid vært litt "småtykk". Jeg pleide å kompensere for dette med min sprudlende personlighet og brukte mye tid på hår og sminke. Når jeg gikk på college nådde jeg endelig vektmålet mitt ved å trene og slanke meg VELDIG.

På den tiden var min eneste hensikt å få folk til å snu seg etter meg. Jeg vet at det høres overfladisk ut, men det er sant. Jeg holdt allerede da på med min nåværende ektemann Mike, og jeg visste at han kom til elske meg uansett hvor mye jeg veide, likevel var jeg svært opptatt av å kunne gå inn i et rom hvor alle øynene var rett mot meg. 

loading...


Foto: Joanna Venditti 

Selv om vekten min svingte veldig, visste jeg hvordan jeg kunnge gå ned cirka fem kilogram skremmende fort, da spesielt for bryllupet og bryllupsreisen. Jeg ville aldri innrømme at jeg hadde en spiseforstyrrelse, men jeg viste at min vektkontroll hadde kommet til det stadiet hvor jeg følte at jeg måtte straffe kroppen min. 

loading...


Foto: Joanna Venditti 

Det å bli gravid og se magen min vokse mens jeg ventet våre to første barn var så spennende og jeg klarte å gå ned nesten alle de 22 kiloene jeg la på meg under hvert svangerskap. Men slankingen kom fra et negativt og frustrende sted. 

loading...


Foto: Joanna Venditti

Da jeg fant ut at jeg skulle ha tvillinger klarte jeg ikke å fatte hvor stor jeg kom til å bli. Jeg var allerede vant med å få en mage på størrelse med en gigantisk basketball under de tidligere svangerskapene, men to samtidig???

For å være helt ærlig holdt det på å klikke for meg. 

loading...


Foto: Joanna Venditti

Jeg bestemte til slutt for at jeg skulle skille mellom kropp og sinn under min gravitidetet med tvillingene, og heller se på kroppen min som et fartøy som fraktet barna. Gjett hva… det funket! 

Hver gang jeg fikk panikk over størrelsen min sa jeg til meg selv; "du er et fartøy, du er et fartøy". Det ble mantraen min. 

loading...


Foto: Joanna Venditti 

Selv om jeg taklet størrelsen min og vektoppgangen veldig godt under svangerskapet med tvillingene, er historien min en helt annen etter at de ble født. 

Kroppen min etter fødselen var bokstavelig talt mørbanket og ramponert. Min distraherende store, men søte babyklump var borte og jeg satt igjen med blåflekker, hovne ankler og arr som grodde etter keisersnittet. Jeg sørget over kroppen min. Jeg syntes så synd på den og tilstanden den var i, samtidig som jeg var veldig takknemlig for det den hadde gjort. 

Den hadde trygt laget to mennesker og hadde bært dem i 37 uker og fire dager. Den hadde vært høyt oppe og langt nede, men kroppen hadde klart det. 

loading...


Foto: Joanna Venditti 

Jeg bestemte meg for å være snill med kroppen min fremover. Spise sunn mat, men også skeie ut i blant, uten at jeg blir sint på meg selv av den grunn. Jeg ville også komme i form igjen, spesielt siden jeg visste at jeg ikke skulle ha flere barn. Jeg vil bruke den tiden jeg trenger. Men denne gangen er det annerledes. 

Jeg har enkle mål, som er for meg selv – og ingen andre. Jeg vil være sterk. Jeg er lei av å få vondt i ryggen når jeg bøyer meg for å ta opp ungen min. Jeg vil være fleksibel. Jeg vil ikke lenger dra meg i nakken mens jeg strekker meg etter en smokk som har ramlet under vugga. 

Jeg vil føle meg vel når jeg tar noe ut av klesskapet – uansett hva det er. Nå er det slutt på tiden hvor jeg dro i bukselinningen og kun kunne gå i tights (selv om jeg aldri kommer til å gi opp tightsene mine). 

loading...


Foto: Joanna Venditti 

Jeg skjønner nå at jeg er en mamma i 30-årene med fire barn og det er jeg veldig stolt av. Jeg har mye større selvtillit når det kommer til kroppen min nå, enn jeg noensinne har hatt. 

De gangene jeg begynner å tvile på mine nye kurver eller strekkmerker ser jeg meg rundt i rommet og spør meg selv; "hvor mange andre folk her hatt to mennesker voksende inne i seg selv samtidig?".  

loading...


Foto: Joanna Venditti


Dette blogginnlegget er publisert med tillatelse fra Joanna Venditti, som hun opprinnelig publiserte på sin blogg Nesting Story. Her skriver hun om hvordan det er å være mamma.  

Oversatt til norsk av: Marianne Lein Moe 

Dersom du ønsker å lese mer fra Joanna kan du følge henne på Facebook, Twitter og på bloggen